Innlegg

Gaustatoppen med telt og barn

Gaustatoppen er trolig Norges mest populære tur. Kombinasjonen av nærhet til Oslo, relativ lett tur og mulighet for å ta heis opp og/eller ned gjør at 100 000 besøker fjellet årlig.

Jeg har to gutter på 3 og 5 år. Eldstemann har vært med på flere fjellturer, og nå ville yngstemann også bli med. Siden han er relativt ung og har ingen erfaring, samt har litt lett for å gi opp – så ville jeg legge opp til en ganske enkel tur, men som også ville gi følelsen av å bestige et stort fjell. Gaustatoppen med sine fasiliteter var derfor perfekt.

Vi kjørte fra Oslo tidlig fredag ettermiddag for å slippe køen ut av byen. Kjørte E18 til Drammen, tok av mot Kongsberg og videre til Rjukan. Her spiste vi middag på Rjukan Hytteby Kro, som serverte god gatekjøkken mat. Deretter kjørt vi de 20 minuttene opp til Gaustablikk hotell hvor vi sjekket inn for natten. Hotellet har basseng som var til stor glede for gutta.

Lørdag morgen spiste vi frokost og smurte niste (65kr ekstra) før vi sjekket ut. Vi lot bilen sto ved hotellet siden vi ikke skulle samme vei ned fra fjellet som opp, og tok bussen til Stavsro. Dette er startstedet for normalruta og skal man få parkering her så må man være tidlig ute, det koster i tillegg 100kr. Bussen var gratis for gutta, men kostet 50,- for meg.

Det var fint vær og mange mennesker, men god stemning som vanlig i fjellet. Planen var å gå opp til ryggen, hvor det er et stort flatt område, og slå leir. 3-åringen bar selvsagt ingen ting, 5-åringen bar sekk for første gang på fjelltur 2-2,5 kg, mens jeg bar resten. Telt, soveposer, liggeunderlag, mat, primus, vann etc . Sekken veide over 30kg.

Stavsro er ved veien nærmest vannet.

Etter 2 timer og 20 minutter kom vi opp på ryggen, da hadde vi hatt 4 pauser underveis og minstemann var ganske sliten, det var nok høydemetrene som tok på. Vi fant en fin teltplass ca 200 meter fra stien og slo leir. Det er jo bare stein der og ikke så mye å finne på. Yngstemann la seg inn i teltet for å slappe av, mens eldstemann bygde varde. Det var kanonvær og jeg ble sittende å se på toget av mennesker som beveget seg oppover og etter hvert nedover.

 

 

 

Teltplassen

Da vi skulle steke pølser til middag, fant jeg ut at jeg manglet en del til primusen, pumpen/tilkoblingsdelen til bensinflasken. Syykt irriterende og en skikkelig rookie mistake. Jeg leste på pakken at pølsene må gjennomvarmes før servering, men vi hadde ikke noe valg. Jeg satte en begrensning på to pølser per kid og spiste selv kun én i tilfelle det skulle bli dårlige mager. I tillegg spiste vi noen knekkebrød, som vi hadde ekstra mye av til frokosten neste dag. Yngstemann var likeglad – han liker kalde pølser best uansett. Eldstemann ga uttrykk for irritasjon flere ganger, noe som er sjelden kost fra ham, jeg selv var ganske sur – på meg selv. Heldigvis hadde vi en stor plate Stratos så stemningen ble fort god igjen.

Jeg hadde ganske vondt i ryggen (ikke vant til å gå med så tung sekk) så det var deilig å legge seg. Vi måtte ha litt ekstra lufting i teltet da pølsene rumlet litt i magen, men natten gikk fint. Gutta beveger seg inni soveposen så jeg måtte snu de så ikke ansiktet var vendt inn i hetten et par ganger i løpet av natten, men jeg sover ikke så godt i telt uansett.

Etter gårsdagens knallvær og med dagens ypperlige værmelding gledet jeg meg veldig til å komme til topps og se på utsikten. Det hadde ikke vært minusgrader i løpet av natten, men regnet ganske kraftig, hørtes det ut som hvertfall. Vi ble liggende en stund i soveposene etter at vi hadde våknet for å vente på at solen skulle varme opp teltet litt. Det ble ikke så mye varmere så vi sto opp og så at det var overskyet. Spiste frokost og pakket ned det våte teltet og resten av sakene og satte i marsj. Der det i går hadde vært et folkehav var vi nå alene på stien. Halvveis opp tredde vi inn i skylaget og sikten ble redusert til 40-50 meter. Vi ble et par ganger tatt igjen av noen sprekinger som hadde startet tidlig fra Stavro og gutta fikk mye skryt. Fordi sikten var så dårlig visste vi ikke hvor langt det var igjen og minstemann begynte å klage på at han var sliten. Så kom det en kar ned fra toppen som sa at vi var nesten fremme og minstemann sa han ikke var sliten lenger:)

Vi brukte 2 timer og 10 minutter opp. Ryggen min hadde blitt fin igjen etter en natt på flat stein. Sekken var ca 5kg lettere fordi vi hadde drukket og spist mye av provianten, så det var ikke så slitsomt å gå denne dagen.

DNT har en hytte på toppen hvor de selger vafler osv. Vafler koster 40,- og 0,4l vann 35,-. Etter å ha trøkket ned 4 vafler følte vi oss veldig opplagte og da jeg nevnte at vi ikke var på den ordentlige toppen var gutta gira på å gå til den. DNT hytten og det store tårnet er på 1830m, mens det høyeste punktet ligger 500m lenger bort på toppryggen og er 1883m. Jeg spurte i kiosken og fikk beskjed om at det skulle ta 25min og gå bort. Jeg satte fra meg sekken, tok med litt nøtter, sjokolade, vann og kamera i lommen. Da vi rundet tårnet og begynte gå/klyve bortover ryggen skjønte jeg fort hvorfor de fleste dropper denne siste biten. Etter 40 minutter var minstemann veldig sliten og klyvingen var litt eksponert og ble vanskeligere. Vi kunne heller ikke se toppunktet pga dårlig sikt så vi valgte å snu. Jeg tror vi må ha vært ganske nære, men vi hadde tøyd strikken langt nok. På vei tilbake til den ‘’vanlige’’ toppen/tårnet/DNT hytta ble minstemann så sliten at jeg måtte bære ham.

Vi gikk ned forbi DNT hytten og til inngangen til Gaustabanen. Dette var stor stas for kidza; først en kabelbane som går skrått nedover (40 grader)1145meter og deretter et lite tog 850m for å komme ut av fjellet. Totalt tok det ca 15 minutter og kostet 375kr for oss tre. Vi hadde flaks og bussen kom 2 minutter senere og vi ble kjørt tilbake til Gausablikk Hotell hvor vi hadde bilen. Deretter bar det ned til Rjukan for å spise lunsj på bensinstasjon, det ble varme pølser på gutta:) Deretter kjørt vi hjem.

Avsluttende tanker:

Vi hadde en fin tur, første fjell for minstemann og andre gang han sov i telt (første gang var i hagen). At det ikke var utsikt på toppen var det kun jeg som syntes var kjipt, det bryr ikke barn seg om. Det er nok en grunn til at vi var de eneste som sov i telt den natten – det er bare stein og ikke så mye å finne på rundt teltet. Vi hadde i tillegg veldig mange timer å slå i hjel. Skulle jeg gjort det igjen hadde jeg tatt det som en dagstur, eldstemann hadde greid det uten sekk og yngstemann kunne sittet i bæremeis siste halvdel eller ventet noen år med å bli med. Overnatting i telt kunne man gjort en annen gang på en plass som er litt morsommere.

Link til Gaustadblikk hotell: www.gaustablikk.no

Link til Gaustabanen: www.gaustabanen.no

Link til busstransport: www.visitrjukan.com/tema/fjellbussen-til-og-fra-destinasjon-gaustatoppen