Innlegg

Camp 3

De fleste er nå ferdig med sine akklimatiseringsrunder og venter på at de faste tauene skal bli lagt fra camp 4 og til toppen, samt et værvindu som gjør det mulig med et toppstøt. De fleste hviler i basecamp, men noen velger å komme seg enda lavere. Fysiologisk henter kroppen seg raskere inn i lavere høyde, unngår brakkesyke, får litt avveksling i matveien og litt mer komfort. Ulempene er at man utsetter seg for smitte, både gjennom trekking turister og i matveien, og man kan kanskje miste litt fokus.

Før man starter toppstøtet er det vanlig at man på siste akklimatiseringsrunde har en natt i camp 3 på ca. 7100m eller at man ‘’toucher’’ campen. Det er fordeler og ulemper med begge alternativene og operatørene velger litt forskjellig.

Nå har det vært noen dager med mye vind i høyden. Dette har vært kjent god tid i forveien og de fleste har rukket å nå camp 3. De faste tauene er lagt til camp 4 og flere av operatørenes Sherpaer har båret opp telt, oksygenflasker og annet utstyr så ting er klart til toppstøt.

Her er en statusoppdatering på de norske ekspedisjonsdeltagerne:

Moa Hundseid
Har vært i basecamp en uke etter at hun kom ned fra camp 2. Hennes team mate har skrevet at hun skulle starte siste akklimatiseringsrunde 9. mai, så Moa skal sikkert det samme. Dette blir altså deres tur opp til camp 3.

Erlend Ness
Klatret til camp 3 på 7300m (avhengig av hvor laget etablerer leir vil høyden variere) og gikk ned til camp 2 for å sove. Etter det har det vært restituering i basecamp og trening på bruk av oksygenutstyr. Teamet er klare, og venter bare på å sette i gang med toppstøtet.

Kjetil Moen
Kjetil og teamet forlot basecamp 30. april og gikk rett til camp 2 på 8 timer. Neste dag hadde de hviledag og 2. mai klatret de opp Lhotseveggen til camp 3 på 7080m, det tok fra 5,5 til 6,5 timer. Selv om de sov med oksygentilførsel var det ubehagelig med ujevne og hellende teltplasser, i tillegg var det så kaldt at alt av elektronikk tok kvelden. 3. mai klatret de ned til camp 2 og 4. mai ned til basecamp.

På grunn av værmeldingen med sterk vind fra 8. til 12. mai valgte tre i teamet å fly helikopter ned til Namche Bazaar på 3400m. De planlegger å returnere 9. eller 10 mai.

Øvre del av brefallet

Bilde fra 3. mai. Glorie/solring dannes når det er mange iskrystaller i luften, oftest mellom 5- og 10 tusen meters høyde. Pga fuktigheten er det ofte et varsel på dårlig vær i vente.

På vei opp Lhotseveggen.

Utsikt fra camp 3.

 

Everest 2018

Årets sesong på Mount Everest er nå i gang. Alle klatrere bør ha ankommet Nepal og de fleste er godt i gang med trekkingen til Everest base camp i Nepal, eller på kjøreturen til base camp i Tibet (Kina). Det er ikke like mange norske klatrere i år som i fjor, men det blir uansett spennende å følge med. Her er årets klatrere (de jeg vet om..):

Navn Operatør Link Instagram
Moa Hundseid Ascent Himalayas @moahundseid
Ole Hovstad Ascent Himalayas @olehovstad
Erlend Ness Mountain Proffessionals @nesserlend
Kjetil Moen Jagged Globe ukjent

På vei fra Pangboche til Pheriche.

Moa Hundseid er en ung eventyrer som relativt nylig har begynt å bestige høye fjell. Hun nådde toppen av Manaslu 8163m i høst og har tidligere besteget Elbrus 5642. Hun klatrer med Ascent Himalayas som er en Nepalsk operatør som hun også benyttet på Manslu. Fire nordmenn brukte samme selskap i fjor.

Ole Hovstad er 23 år gammel og et ubeskrevet blad. Jeg vet imidlertid at han var på Aconcagua i vinter.

Erlend Ness har besteget 6 av de Seven Summits, og vil med Everest fullføre prosjektet. Trønderen i midten av femtiårene klatrer med Mountain Proffesionals som er drevet av Cecilie Skogs tidligere kjæreste, amerikaneren Ryan Waters. Tre nordmenn benyttet dette selskapet i fjor.

Kjetil Moen er det ikke like mye informasjon på, men jeg vet hvertfall at han har vært på Elbrus og Aconcagua. Han klatrer med Jagged Globe som er et engelsk selskap.

Une Prestholt som besteg Everest i fjor, skal prøve seg på Lhotse i år. Lhotse 8516m er nabofjellet til Everest og deler basecamp, samt rute til camp 3. Hun klatrer også med Ascent Himalayas, slik som i fjor.

Klosteret i Tengboche ved daggry.

Bjørn Arne Blaauw Evensen med følge er også på tur i området og skal prøve seg på Mera Peak 6476m og Baruntse 7129m. Bjørn Arne besteg Everest i 2007. Mera er Nepals høyeste trekking peak, det vil si at det ikke kreves klatring for å nå toppen. Fjellet ligger litt sør for Everest og byr på flott utsikt til Kangchenjunga, Makalu og Baruntse i øst, og Cho Oyu, Ama Dablam og Kangtea i vest. Baruntse ansees som en av de lettere 7 tusen meters toppene. Fra fjellet er det fantastisk utsikt til Everest, Lhotse og Makalu.

Alle som skal klatre Everest er spredd fra Lukla til Everest basecamp. Her gjelder det å ta det med ro og la kroppen akklimatisere seg. Det er også viktig å gjøre det man kan for å unngå sykdom, da smittefaren er stor. Det har vært litt kjøligere enn normalt og kommet ganske mye nedbør. Det faller som regn nærmere Lukla og som snø nærmere Everest basecamp.

De såkalte ‘’Icefall Doctors’’ som fikser ruten gjennom brefallet har nå kommet til camp 2. De benytter stiger for å lage broer over store sprekker og opp bratte partier. Siden brefallet er i konstant bevegelse må de vedlikeholde ruten kontinuerlig gjennom hele sesongen. Alle klatrere betaler en avgift for dette arbeidet. Fra camp 2 har det tidligere vært slik at de største operatørene har samlet sine sterkeste Sherpaer som har samarbeidet med å legge de faste tauene fra camp 2 og til toppen. I år har denne jobben vært på ‘’anbud’’ og Madison Mountaineerings lokale samarbeidspartner Himalayan Guides Nepal PVT LTD skal gjøre jobben.

Det blir spennende å følge med fremover!

Icefall doctors i arbeid

 

 

 

 

 

 

 

Icefall doctors i arbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Icefall doctors i arbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

Basecamp