Innlegg

Oppsummering Everest 2018

Det har vært en bra sesong på Everest i år. Det startet med litt kaldere temperaturer enn normalt, men det endret seg til varmere enn normalt når toppstøtene begynte. Icefall Doctors, Sherpaene som fikser ruten fra basecamp til camp 2, var tidlig ute med å legge opp faste tau. Dette gjorde at de forskjellige teamene fikk fraktet utstyr opp på fjellet, og klatrere fikk akklimatisert seg, med naturlig spredning i feltet. Da folk var ferdige med sine akklimatiseringsrunder og camp 4 var etablert kom det en uke med mye vind. Deretter startet toppstøtene i normal periode i midten av mai. Årets værvindu ble rekordlangt med 11 mulige dager å nå toppen på. En tommelfinger regel er vindstyrken må være under 30MPH/13MPS/26Knop. Her er en oversikt over vindhastigheten på toppen av fjellet i mai.

 

Dødsfall

I år har det vært fem dødsfall på Everest mot syv i fjor:

Damai Sarki Sherpa døde da han falt ned i en bresprekk i camp 2 imens han hjalp en annen klatrer inn i et redningshelikopter (en snøbro gav etter).

Pasang Norbu Sherpa, 41, døde under toppstøtet på 8550m. Det antas at han fikk slag.

Nobukazu Kuriki, 36, døde av høydesyke på vei ned fra camp 3. Dette var hans åttende forsøk på å klatre Everest uten oksygen.

Lam Babu Sherpa forsvant, mens han støttet et Ukrainsk klatrelag til toppen. Ukrainerne som skulle grave ned en harddisk med 50 000 bitcoins på toppen av fjellet, forlot visstnok Sherpaen da han ble snøblind på vei mot toppen. Siden har ingen sett ham.

Gjeorgi Petkov, 63, fra Makedonia fikk hjerteinfarkt og døde på vei fra camp 3 til camp 4.

Nordmennene
Med kun 4 nordmenn på fjellet i år er det en betraktelig nedgang fra i fjor, da det var rekordmange 14 personer.

Monica ‘’Moa’’ Hundseid slet med sykdom, men kom seg til topps først av de norske 14. mai. Hun var ikke så heldig med været og hadde storm på toppen.

Ole Hovstad, som den hittil yngste nordmannen, nådde toppen 16. mai.

Kjetil Moen nådde også toppen 16. mai. 

Erlend Ness
Operatøren Mountain Professionals og teamet til Erlend ble frastjålet 9 flasker oksygen i camp 4. Dette gjorde at de ikke fikk en natt i camp 4 som planlagt, og etter en lang etappe fra camp 3 hadde det vært uforsvarlig å gå direkte til toppen. Erlend tok derfor den tøffe, men riktige, beslutningen om å ikke gå for toppen og med det sette både seg selv og andre i fare.

Ole Hovstad på toppen av Mount Everest!

 

 

 

Kjetil Moen på toppen av Mount Everest!

Tall
Det vil ta måneder før de offisielle tallene er tilgjengelige, men det ser ut til å bli et rekordår på Everest med over 700 bestigninger totalt, ca. 475 fra Nepal og 240 fra Tibet. Det var ikke utstedt like mange klatretillatelser i år som i fjor, men forholdene har vært bedre så en større prosentandel av de som har forsøkt har klart det. Rekorden fra 2013 er 667.

Geneva Spur ca. 7850m, nesten oppe ved camp 4.

South Col, camp 4 på 7900m.

Teknisk parti rett under sørtoppen.

Bilde tatt fra sørtoppen på 8750m mot toppen.

Bilde er tatt ved soloppgang på toppen av Lhotse 8516m. Toppen av Mount Everest ser man til høyre i bilde.

 

 

Nordmenn nådde toppen

Det har vært fullt kjør denne uken med mange toppforsøk. Det har også vært dramatisk på nordsiden med utstyrssvikt på oksygenflasker.

Her er siste nytt om de norske klatrerne:

Kjetil Moen
Kjetil og teamet nådde toppen mellom 11:30 og 12:30 på formiddagen 16. mai. De forlot camp 4 kl 22:30 kvelden før og var tilbake igjen i camp 4 kl. 20:30. Det ble en veldig lang dag og siden de ankom camp 4 senere enn planlagt fikk de ikke hvilt så mye før toppstøtet. 17. mai skulle de komme seg ned til camp 2, og 18. mai ned til basecamp.

Ole Hovstad
Ole og teamet nådde også toppen 16. mai. 23 åringen fra Singsås i Trøndelag er nå den yngste i norge som har klatret Mount Everest.

Erlend Ness
Erlend og teamet forlot basecamp og gikk direkte til camp 2 på 17. mai, 18. skulle de ha hviledag før de går til camp 3. Hvis været er bra vil de antageligvis gå for toppen 21. mai.

Moa Hundseid
Moa som nådde toppen 14. mai rapporterer at de hadde storm på toppen av fjellet. Til Dagbladet oppsummerer hun turen slik: ‘’ Det har vært litt berg-og-dal-bane. Jeg elsker å være på tur, og føler meg alltid sterk. Men denne gangen spilte ikke kroppen helt på lag, sier hun.

Moa på toppen i dårlig vær. Foto Moa Hundseid

Jeg ble sjuk, fikk lungebetennelse og feber da jeg lå og akklimatiserte meg. Etter ei tid følte jeg meg fin igjen, og gikk opp til camp 2. Da ble jeg sjuk igjen. 39 i feber, vondt i hodet, diare, oppkast, slim i lungene. Jeg måtte ned til base camp igjen. Det var bare å komme seg ned selv om jeg nesten ikke kunne stå på beina. Nede i camp 1 måtte hun blant annet ligge med oksygen ei natt.

Men så ble det bedre, etter halvannen uke i ro, følte Moa seg i stand til å starte oppstigningen, via sørsiden, og kom seg opp igjen til camp 2, så to netter i camp 3, og 14. mai helt opp.

Der oppe fikk vi for sikkerhets skyld storm, og det var da jeg fikk litt frostskader. Vi kunne ikke være lenge der oppe. Det var ikke mulig. (…) Det var tøft. Veldig tøft.’’

Moa er nå i Kathmandu etter å ha fløyet helikopter fra basecamp.

Dramatikk på nordsiden
15. mai under toppstøtet til Alpenglow Expedition fikk de alvorlige problemer. De var 25 personer (Sherpaer, guider og klienter) på ca. 8600m da 10 av regulatorene på oksygenflaskene eksploderte i løpet av 5 minutter. De måtte selvsagt avbryte toppstøtet og Sherpaene som fortsatt hadde fungerende oksygensystem ga fra seg disse og de andre byttet på å puste i maskene. Det hadde vistnok hørt ut som poppende champagneflasker.

På vei ned skjedde det samme med ytterligere 4 flasker til. Furtenbach Adventures og Transcend opplevde også dette problemet med noen flasker/regulatorer. Heldigvis gikk det bra med alle involverte.

Ben Fogle en engelsk TV-personlighet som klatret fra sørsiden opplevde det samme. Da han var på 8100m poppet ventilen på oksygenflasken, Sherpaen hans ofret sitt oksygenutstyr og snudde. Så skjedde det samme med hans kameramann på 8500m og hans Sherpa ga fra seg sitt utstyr og snudde. Deretter skjedde det igjen med Bens utstyr da de var på 8800m og guiden hans Kenton Cool ga fra seg sitt utstyr og snudde. Til slutt kom Ben seg til toppen sammen med kameramannen og trygt ned igjen.

Alle hendelsene har skjedd med samme merke, engelske Summit Oxygen. Her er det trolig produksjonsfeil på en batch av utstyret. Summit Oxygen er det nyeste og ansett som det beste utstyret. Mulig det blir rettet noen erstatningskrav mot selskapet.

Moa i camp 4. Foto Moa Hundseid

Bilde fra Kjetil og teamets toppstøt, mange folk 16. mai.

 

Bens toppstøt

Ben på toppryggen

Nordsiden: Alpenglow Expeditions på ca. 8200m. På vei ned etter å ha snudd grunnet utstyrssvikt.

Moa til topps!

Søndag ettermiddag kl. 15:30 nådde fem Sherpaer toppen av Mount Everest mens de la de faste tauene. Dermed ble toppen tilgjengelig for allmenheten, og det var flere som hadde posisjonert seg i de høyere campene for å utnytte værvinduet og være blant de første til å støte. Historisk sett har 80% nådd toppen i perioden 15. til 27. mai. Nå som veien til toppen er åpen har nok alle lagt en plan for toppstøtert basert på værmelding, og kanskje også hva andre team planlegger.

Moa Hundseid
Lørdag 12. mai meldte Ascent Himalayas (Moas operatør) at hun var i camp 3 sammen med to Sherpaer. Søndag klatret de opp til camp 4 på 7900m. I high camp gjelder det å få i seg så mye væske og mat man greier å presse ned, og hvile frem til toppstøtet starter rundt midnatt. Mandag morgen 14. mai kl. 08:50 lokal tid sto Moa på verdens tak sammen med sine to Sherpaer. Moa på 25 år er foreløpig den yngste nordmannen som har klatret Mount Everest.

Erlend Ness
Er fortsatt i basecamp, men melder om at de snart skal gå for toppen.

Ole Hovstad
Dette er en kar som har gått litt under radaren, men han er også med i teamet til Ascent Himalayas. De meldte lørdag 12. mai at han var på vei til camp 2. Nå er han i camp 4 og vil gå for toppen i natt. Med kun 23 år på baken blir Ole Hovstad tidenes yngste nordmann dersom han lykkes.

Kjetil Moen
Teamet forlot basecamp 11. mai og gikk til camp 2. Dagen etter ble det hviledag pga sterk vind. 13. mai klatret de til camp 3. 14. mai måtte de snu etter tre timer på vei til camp 4 pga sterk vind og snøfokk. Etter enda en natt i den leiren de liker minst, klatret de i dag (15. mai) til camp 4. De brukte lenger tid enn planlagt og får kun hvilt noen timer før de går mot toppen.

Nå er det altså to nordmenn i high camp (camp 4) som skal gå for toppen i natt. De vil i så fall toppe ut morgenen/formiddagen 16. mai lokal tid. Været er nå veldig bra, og værmeldingen for i morgen er bra.

Nu kjör vi!!

Mellom camp 3 og 4.

Arkivfoto. Torkjell Hurtig i camp 4, 2017.

Arkivfoto. Tommy Steinsland på vei mot toppen i 2016.